Innelukket og utelukket – omsorg når dørene stenges
Pårørende til mennesker med omsorgsbehov har hatt krevende dager etter koronautbruddet. Noen har blitt lukket inne med økt ansvar, mens andre har blitt utelukket fra kontakt med sine kjære.
Hvordan skal vi beskrive tiden vi har vært gjennom de siste ukene?
For hva skjer, når samfunnet lukker seg ned og vi ikke lenger holder de offentlige tilbudene åpne? Når vi stenger skole, tilbud, aktiviteter og ulike former for hjelp og overlater mer til den enkelte eller små nære grupper å ta vare på seg selv så godt det lar seg gjøre? Når dørene lukkes, for noen fra utsiden – for andre fra innsiden?
Blikk inn i pårørendes vilkår
Vi som arbeider med pårørendes vilkår og deres innsats for sine syke og eldre, får noen små blikk inn i kommentarfelt og i meldinger på mail og telefon. Her skal du få lese noen av dem:
- «Det er kjipt at jeg ikke får se noen venner, fordi mamma er i risikogruppe og jeg ikke kan risikere smitte. Både skolen og venner er borte.»
- «Jeg føler meg enda mer isolert enn før. Dagaktivitetstilbudet gav meg et pusterom, men nå er jeg alene i huset med ham hele tida. Vet ikke når dette ender.»
- «Jeg er redd for at hun ikke får behandling om hun blir syk. Og for hva som skjer med henne om jeg blir smittet.»
- «Ingen har ringt meg fra kommunen og hørt hvordan det går med meg, enda de vet at jeg gjør alt nå.»
- «Vi er egentlig vant til å leve ganske alene. Men nå har vi ikke de pausene som skolen tross alt gir.»
- «Når han må avstå fra dagsenter, blir belastningen på meg større.»
- «Må ha mer tilsyn. Jeg har måttet være hjemme fra jobb også.»
Resten av innlegget vårt fra den 11 mai leser du her på Synspunkt – Velferd.no https://velferd.no/synspunkt/2020/innelukket-og-utelukket-omsorg-nar-dorene-stenges