Å plukke opp barn som lever i slike situasjoner mye før, slik at oppvekst og etablering vil fungere for den enkelte. Man sklir ut ved siden av samfunnet sosialt, innenfor utdanning og relasjoner med andre, ved en slik situasjon. Det gagner ingen om pårørende også blir “syke” ved en belastning som avhengighet.
Unge pårørende
Sørge for at unge pårørende 15-25 blir satt på dagsordenen med egne planer og tiltak.
18 prosent av unge mellom 16 og 25 år er pårørende til noen med alvorlig fysisk eller psykisk sykdom, funksjonsnedsettelse eller rusavhengighet. Unge pårørende vurderer sin psykiske helse som nokså mye dårligere en ungdom generelt. De største negative konsekvensene er sosiale forhold, og unge pårørende opplever mye stress og dårlig samvittighet. De vurderer sjansene sine til å få et godt og lykkelig liv som dårligere enn ungdom flest.
Unge pårrørende må selv få definere hva de trenger av hjelp for egen del og til familien, for at de skal få hjelp til å leve gode liv og ikke sette eget liv på vent
Sitater fra pårørende
Se alle sitaterAt man blir hørt av fastleger, legevakt, politi osv. Og at vi som pårørende blir avlastet på noen måter slik at vi ikke møter veggen selv og blir sykemeldt/ ufør osv.
Tåler dårlig press i hverdagen og nye utfordringer med sønnen som jeg må finne svar på. Lite kompetanse i vårt distrikt.
Medieomtaler
Se alle medieomtalerUnge pårørende har nesten dobbelt så dårlig psykisk helse som andre unge
Har disse irriterende og påtrengende menneskene fått seg en allianse?
Unge pårørende mellom 15 og 25 år er en glemt gruppe
Pårørende oppgir at de får helseproblemer
Ny allianse skal jobbe for pårørendes rettigheter
Materiell og kunnskap
Se alt materiell
Arbeidsliv
Faktaark
Kunnskapsoppsummering om forskning på pårørende i Norge
RapportPårørendealliansen har engasjert Menon Economics til å gjennomføre en kunnskaps¬oppsummering om pårørende i Norge. Hovedformålet er å oppsummere hvilken forskning og kunnskap om pårørende i Norge som finnes og å peke på kunnskapshull. - En systematisk gjennomgang viser at vi finner at det er relativt lite forskning om pårørende i Norge på et samfunnsnivå. Kun 18 % av forskningen har et samfunnsperspektiv ! Det forskes også lite på kjønn, språk, kultur og utdanningsnivå blant pårørende. Det finnes relativt mye forskning på barn som pårørende og den negative opplevelsen av å være pårørende. Det forskes også mer på pårørende til personer med demens og psykiske lidelser enn andre sykdommer. I gjennomgang av eksisterende forskning er det gjennomgående slik at pårørende opplever informasjon, veiledning og oppfølging fra helse- og omsorgstjenesten som mangelfull.