Helsepolitisk barometer 2025: Vi tror hverken på mer hjelp fra våre nærmeste eller fra det offentlige!

Bare 26 prosent av de spurte tror pårørende vil stille mer opp for dem enn det som er vanlig i dag. Det viser en stor undersøkelse som Kantar har gjort blant annet for Pårørendealliansen.

For fire år siden svarte over halvparten at de forventet at pårørende ville stille opp dersom familie eller andre nære blir syke eller trenger hjelp.

Og samtidig; den nye undersøkelsen viser at kun halvparten av befolkningen har ganske eller svært liten tillit til at det offentlige vil gi dem de helsetjenestene de behøver som eldre. 40 prosent har ganske stor eller svært stor tillit til at de får den hjelpen de trenger.

Om undersøkelsen:

• Kantar Helsepolitiske Barometer er en uavhengig, syndikert undersøkelse.
• Formålet er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål.
• Målingen har vært gjennomført siden 2016.
• Mer enn 2000 respondenter. Datainnsamling 13. desember 2024 – 2. januar 2025.

Undersøkelsen slår fast at nesten femti prosent av de spurte oppgir at de er interessert i helsepolitikk, og at det er kvinner over 60 år som er mest opptatt av dette.

Hver fjerde nordmann oppgir at de har en rolle som pårørende, og som tidligere undersøkelser har vist, flere kvinner har denne oppgaven. Ansvaret topper seg midtveis i livet da mange har syke og pleietrengende foreldre.

Bare 26 prosent av de spurte tror pårørende vil stille mer opp for dem enn det som er vanlig i dag.

Helsepolitisk talsperson i Krf, Olaug Bollestad tror noen av grunnene til at så få som 26 prosent tror pårørende vil stille mer opp for sine i fremtiden er at pårørende og nær familie ofte ikke bor på samme sted.

-Mange opplever at pårørende har travle jobber og travle liv som krever deres tid. Samtidig har vi fått et mer individuelt basert samfunn hvor flere og flere må være sin «egen» lykke smed» sier hun.

Helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Truls Vasvik mener tallet er overraskende høyt:

-Når vi vet den store innsatsen som pårørende gjør er det veldig gledelig at en av fire tenker at pårørende kan stille opp mer. Men det stiller også krav til at vi organiserer tjenesten slik at pårørende kan jobbe på lag med helsetjenestene og ikke føler at de må kjempe mot et system.

50 prosent har ganske eller svært liten tillit til at det offentlige vil gi dem de den helsetjenesten de har behov for som eldre.

Olaug Bollestad tror tilliten til det offentlige synker fordi mange opplever at det offentlige ikke leverer til den enkeltes forventninger. Hun viser til at alt for mange står i dag i kø for et tilbud fra kommunene, og tror at media påvirker befolkningens syn.

-Vi har fått et mer åpent samfunn via media og sosiale media som gjør at flere historier om det som ikke er bra i norsk eldreomsorg kommer frem, men få «lykke historier» kommer frem

Hun mener også at vi har et uoversiktlig system, som er vanskelig for folk å skjønne. Det gjør også at tjenestene oppleves mer og mer utilgjengelig.

"-Innen ca 2030 vil vi være flere over 65 år enn mellom 0-19 år i dette landet. Det skjønner folk!

Også Arbeiderpartiets Vasvik mener mediedekningen har mye av skylden, fordi det ofte handler om det som ikke fungerer.

-Med stadig flere eldre og flere som trenger helsetjenester må vi gjøre mer for å forebygge, vi må gjøre mer for å sikre god bruk av de helsetjenestene vi har og vi må gjøre mer for at de ansatte skal ha tid til å gi gode tjenester.

Vasvik mener det er et behov for å se på hvordan vi organiserer tjenestene på en bedre måte, slik alle skal være trygge på å kunne få den hjelpen og behandlingen som de trenger.

Småbarnsfamilier har i dag velferdsordninger som gir den ti omsorgsdager med full lønn når barnet er sykt.

76 prosent mener slike ordninger også bør gjelde de som hjelper voksne som er for syke til å være alene hjemme eller må følges til avtaler med helsevesenet.

Dette er en tanke som virker besnærende på Arbeiderpartiet.

- Det er et veldig interessant forslag. I vårt forslag til partiprogram foreslår vi nettopp å teste ut en slik ordning, sier Truls Vasvik.

Olaug Bollestad tror det er viktig at partiene setter seg sammen for å finne frem til løsninger.

- Pårørende vil bli sentrale fremover, derfor tror jeg det er klokt at vi legger mer til rette med ordninger som er stabile.

Hun er opptatt av pårørendeordninger som gjør at man kan ta vare på sine pårørende uten å miste pensjonsrettigheter.

-Vi ser dessverre at voksne kvinner oftest tar på seg omsorgsoppgaver og reduserer jobb for å klare det. Dermed taper kvinner oftere pensjon. Det er viktig at vi får lagt til rette for at pårørende kan bidra, og har foreslått dette flere ganger. Enten det blir dager eller «lønn»

-Pårørende er ikke et bemanningsbyrå

Generalsekretær i Pårørendealliansen, Anita Vatland, sier den store undersøkelsen nok en gang bekrefter at pårørende har utfordringer og at de trenger mer konkret støtte.

Hun trekker frem at det særlig er de som representerer den største pårørendegruppen i dag, de mellom 30 til 70 år, som er skeptiske til at pårørende vil gjøre mer i fremtiden.

"-De merker nok at de står en slik tidsklemme som mange pårørende har – jobb, familie og så pårørendeoppgaver på toppen.

Antagelig innser de at å forvente mer av pårørende fremover ikke er realistisk og iallfall ikke uten konkrete tiltak som kan avhjelpe. Det er et viktig signal til politikerne om at pårørende ikke er et bemanningsbyrå som man bare kan forvente mer av fremover, sier Vatland.

At rundt 80 % av de forespurte svarer positivt på at det nå er på tide å gi pårørendeomsorgen samme velferdsordninger som småbarnsfamiliene har i arbeidslivet er et viktig signal, i følge generalsekretæren.

-Ingen ressurs når de blir utbrent eller sykmeldt

-Flere trenger omsorgsdager dekket med lønn, for å følge syke og eldre i møter, til helsetjenestene og andre instanser eller å være hjemme med syke voksne og eldre som ikke klarer seg selv.

Hun sier dette viser at befolkningen mener at pårørendeomsorgen er like viktig som annen omsorg hvor velferdsordningene er innført.

- Dette mener man jevnt over, med liten variasjon av politisk partitilhørighet. Pårørende er ressurs, men ikke når de blir utslitt, utbrent, mister jobb eller blir sykemeldt.

Anbefalingen til politikerne fra Pårørendealliansen er klar:

-Det er bare å brette opp ermene med konkrete tiltak som sidestiller denne omsorgen med velferdsordningene for småbarnsforeldre.

Her kan du finne hele Helsepolitisk barometer 2025