Pårørendeforskning - kjekt å vite versus hva vi må vite
Vi er glade og stolte over å fortsette vårt samfunnsoppdrag med å presentere en ny og unik rapport. For første gang har noen laget en oversikt på hva slags forskning vi har om pårørende i Norge.
På oppdrag fra Pårørendealliansen har Menon Economics gjennomført en systematisk kartleggingsoversikt om hvilken forskning vi har om og på pårørende i Norge i dag. Menon har gått gjennom 112 studier som belyser tema knyttet til pårørende som viktige bærere av velferdsstaten.
Mye smått og godt
I vårt arbeid over flere år, har vi lest om og selv blitt spurt om å bidra som en part i ulike studier. Gjennomgående har dette dreid seg mye om det vi ser nå i rapporten vi legger frem – om pårørende innen demens, pårørende innen psykiske lidelser og om ulike prosjekter som er i gang eller ønskes igangsatt, innen helse og omsorgstjenesten eller i ulike kommuner. Det er gjerne en studie på en mindre gruppe pårørende eller om tiltak som gjøres i en kommune for å lette deres situasjon.
Intet galt med dette – men som paraplyorganisasjon må vi nå stille spørsmålet om å heve listen og etterspørre forskning på pårørendegruppen som helhet. Rapporten viser at dette mangler vi.
Mange mikrotall må få en makrobetydning!
Kun 21 av 112 studier (20 %) har et blikk på pårørendes betydning i et samfunnsperspektiv! Men hvorfor trenger vi slik kunnskap? Fordi alle rapporter fra NOUer og utvalg, reformer og planer som lages fra statlig hold, bruker forskning som en del av kunnskapsgrunnlaget. Det refereres til studier for å foreslå tiltak og lage handlingsplaner. Da er det en klar svakhet at vi ikke har studier fra viktige samfunnsområder som angår mange av de 800 000 i en pårørendesituasjon.
Vi har lite kunnskap om de økonomiske effektene av å være pårørende eller om de økonomiske ordningene for en pårørendesituasjon treffer slik det er ment. Vi må vite hvordan ulike permisjonsordninger (eller mangel på dette) påvirker pårørendes arbeidstilknytning eller om det er andre tiltak som er bedre. Vi vet lite om effektene av «Bo lenger hjemme» eller økt hjemmebehandling og hvilke ringvirkninger det medfører for pårørende. Det forskes lite på betydningen av utdanningsnivå og kjønn, språk, kultur og minoritetstilknytning blant pårørende. Alt dette trengs som kunnskap for å beholde pårørendes innsats nå og fremover!
Pårørende trenger konkrete og universelle tiltak som lar dem bidra, men også beholde sin helse, skole og arbeidstilknytning, økonomi og pensjon og ta vare på sitt eget liv . Samfunnet må lage løsninger for en bedre hverdag for pårørendeomsorg, slik vi engang tok grep og la til rette for småbarnsomsorgen.
Hver enkelt har sin «pårørendereise» og kjenner på hva det koster dem. Nå trenger vi å vite hva summen av de ulike pårørendereisene koster den enkelte OG samfunnet, og hvordan vi kan lage løsninger for noe de fleste av oss skal gjennom en eller flere ganger i livet.
Denne kunnskapen må med inn i Perspektivmeldinger og i de kommende Statsbudsjetter. Det er der pårørendes betydning hører hjemme – som borgere i Norge som bidrar med en stor verdiskapning av nasjonal betydning! Det er bærekraft i praksis – å lage bærekraftige løsninger slik at man har kraft til å bære når pårørendesituasjonen kommer!
Vi håper at rapporten bidrar til et økende fokus på og ønske om å bidra til studier om pårørende i et samfunnsperspektiv så vi kan få viktig kunnskap til løsningene vi trenger!
Du finner vår pressemelding i anledning rapporten her
Hele rapporten «Kunnskapsoppsummering om pårørende i Norge» Menon 2023:35 finner du her