Skip to content

Kommunene følger pårørende dårlig opp

Vår spørreundersøkelse utført via Menon Economics, til helse- og omsorgsledere i norske kommuner forteller oss at den kommunale helse- og omsorgstjenesten i varierende grad er kjent med Pårørende­veilederen og Pårørendestrategien fra 2020. Bare to av ti helse- og omsorgsledere har fulgt rådene i pårørendeveilederen om å ha rutiner for hvordan pårørende skal informeres, veiledes, involveres og følges opp, viser rapporten .

Fem år etter pårørendeveilederen, er det fremdeles mange pårørende som ikke vet hvem som er kontaktpersonen deres i kommunen eller på sykehuset. Dette er rett og slett for dårlig!

  • Spørreundersøkelsen ble gjennomført slik:
  • Den nettbaserte spørreundersøkelsen ble sendt til ledere innen helse- og omsorg i alle kommuner. Nesten en tredjedel svarte, det vil si 114 kommuner.
  • 86 prosent av dem som har svart oppgir at de selv har vært pårørende.
  • Det er ikke kjent om de som ikke har svart i mindre grad retter oppmerksomhet mot pårørendeinnsats enn de som har svart. I så fall kan svarene gi et mer positivt bilde enn dersom alle kommunene hadde svart.

Problemstillingen var:

  • Hvilke holdninger har kommunale helse- og omsorgsledere til pårørendeinnsats?
  • Hvordan tilrettelegger helse- og omsorgstjenesten for pårørendeinnsats?

– Ingen har ansvaret

Rapporten viser at de nasjonale retningslinjene rundt pårørende blir fulgt opp i varierende grad. 80 prosent av helse- og omsorgslederne oppgir at de kjenner til pårørendeveilederen. Den er mer kjent i store kommuner enn i små.

bildet viser fordeling mellom små og store kommuner

Men bare 22 prosent av kommunene oppgir å ha fulgt det som står der: Å ha innført rutiner eller retningslinjer for hvordan pårørende skal informeres veiledes, involveres og følges opp. 48 prosent har gjort det delvis.

Bildet viser hvor mange som har fulgt pårørendeveilederen

Pårørendealliansen mener: «Dette kommer litt som en B-prioritet. Grunnen til det tror jeg handler om både uklare og manglende ansvarsforhold. I mange kommuner og ved helseforetak er det rett og slett ingen som er pårørendeansvarlig. Da blir det ildsjels-basert og dermed ganske tilfeldig»,» sier Vatland.

– Gjør hverdagen unødvendig tung

– Hva er konsekvensen av ikke å følge rådene i veilederen?

– Man gjør hverdagen unødvendig tung for dem som bidrar positivt til kommunen. Pårørende kalles en ressurs. Da bør vi tas vare på. Vi blir færre for hvert år. De fleste er mellom 40 og 70 år nå, og vi kommer til å bli pårørende for flere samtidig etter hvert som eldrebølgen kommer. I tillegg forventes det at vi skal jobbe lenger og i 100 prosent stillinger. Vatland håper man kan enes om løsninger som er lette å innføre.

– Helse- og omsorgsdepartementet jobber blant annet med å se på en pårørendeavtale.

– Hva vil det si, en avklaring av ansvarsforhold?

– Nei, pårørende har jo ikke noe ansvar etter 18 år. De gjør dette av kjærlighet, pliktfølelse og ønske om å ville hjelpe. Men en avtale kan avklare hvem-gjør-hva og gi mer forutsigbarhet!

Helse- og omsorgsledere anerkjenner i stor grad pårørende som en viktig omsorgsressurs. Det er imidlertid delte meninger om i hvilken grad de pårørende bør avlaste ansatte i helse- og omsorgstjenesten i omsorgsarbeidet

Les innlegg om denne saken i tidsskriftet Sykepleien her

Vil du laste ned rapporten så kan du gjøre det via denne lenken: