Nasjonal Pårørendedag den 22 september er over. På kort tid har vi fått til en markering og en egen dag, for å belyse en situasjon som mange står i – pårørenderollen.

Vår beregning er at estimert 800 000 personer står nær noen som er syke eller eldre, og bruker deler av sitt eget liv til å hjelpe dem.  De 110 000 årsverkene som pårørende yter er halvparten av hjelpen som syke og eldre får, resten er offentlig hjelp fra kommunene. Verdien er på minst 40 milliarder kroner.

De pårørende kan nemlig brukes til så mye. De er rengjørere, sykepleiere, advokater, saksbehandlere og sjåfører. De betaler regninger og medisiner, handler mat, vasker klær og drar fra sin egen jobb for å kjøre mor til legen. De måler blodsukker, ringer tildelingskontor og ordner med NAV; HELFO; Pasientreiser, Min resept, skoleskyss og alt som finnes av søknader og skjemaer. Mange er med på at hjemmet forvandles til små sykehus eller sykehjem. Det er ikke måte på hvor mye man kan overlate til dem og hvilket ansvar pårørende pålegges. Mange helt uten opplæring, kontroll eller sikkerhetsnett.

Men – prøver de pårørende å si fra – ja da er det noe annet.

For hvem skal pårørende si fra til? På vårt Pårørendebarometer i høst med 3514 svar om samarbeidet med kommunene, svarte

  • 6 av 10 at de ikke har noen kontaktperson
  • 6 av 10 at de ikke vet hvem de kan kontakte
  • 6 av 10 at de vet hvor de skal gå med innspill eller tilbakemeldinger.

Resultatet av det er at de som orker, prøver å få sine frustrasjoner ut til slutt ved å gå til media. Pårørende må altså bruke lokalavisa eller riksmedia for å få en stemme og få frem sin sak

Når man er borger og i en pårørendesituasjon, så er det ikke laget systemer på individ eller systemnivå, som sikrer en rettmessig behandling av tilbakemeldinger. Det er ingen utvalg, råd, tillitsmenn eller retningslinjer for å ta imot og gi tilbakemeldinger. Pårørende er her fratatt en stemme når de ikke kan si fra i etablerte rammer.

Søker de om mer hjelp og støtte får heller ikke stemmene deres gjennomslag.

  • 6 av 10 synes ikke kommunene fatter vedtak i henhold til deres behov.
  • 8 av 10 opplever at deres egne behov ikke blir ivaretatt.

Det kan ikke være uttrykk for annet enn at mange ikke når gjennom med stemmene sine. De blir ikke hørt.

Da er det kanskje ikke så rart at 8 av 10 føler seg utnyttet? De er gode nok til mange og økende mengde oppgaver, men når de sier fra om forhold som ikke er bra eller at de trenger mer hjelp for egen del, høres de ikke.

Dette må endres. Borgere med pårørendeoppgaver kan ikke akseptere at de ikke tas med i beslutninger som fattes og som berører deres hverdag. At de ikke får gi innspill eller melde fra på ordentlige måter, slik vi kan på alle fronter ellers. Vil man beholde ordet ressurs om pårørende, er det på tide å slutte med festtaler og begynne å lage rammeverk for systematisk samarbeid med pårørende i alle ledd.

Derfor nå som dagen er omme, er det på tide å brette opp ermene og begynne på en plan for hvordan man skal lage systemer for å gi tilbakemeldinger, for å bedre samarbeidet og støtte pårørende i kommunen. Halvparten av de borgere som er med på å yte omsorgen til syke og eldre fortjener det.

Regjeringen vil legge frem en egen Pårørendestrategi i slutten av året og den må følges opp med planer i kommunene.

Kommunene må ta sine borgere som faktisk yter halvparten av omsorgen på alvor. Det er ingen andre områder hvor vi ville ha funnet oss i dette !

Og tro oss – fremtidens pårørende vil bli mindre rørende – og mer på!

 

Vil du lese mer om Pårørendedagen, så se nettsiden her: https://parorendedagen.no/