Menn overlater omsorgsoppgaver til kvinner
"Å pleie alvorlig syke familiemedlemmer er en oppgave kvinner tar seg av, viser statistikk fra Sverige og Norge. For mange kvinner går omsorgsoppgaver ut over helse og arbeid.
Når en i familien blir syk og trenger pleie, opplever mange at det er vanskelig å kombinere jobb og omsorgsoppgaver. Og det er som regel kvinner som ofrer jobben i slike situasjoner.
Både i Sverige og Norge kan yrkesaktive få pleiepenger når omsorgsoppgaver gjør det nødvendig å gå ned i jobb. Og kjønnsrollemønsteret er svært likt i de to landene, viser tall fra Nav og Navs svenske motstykke, Försäkringskassan.
I begge landene er det mer enn dobbelt så mange kvinner som menn som mottar pleiepenger.
Närståendepenning i Sverige
Drøyt 70 prosent av dem som får utbetalt närståendepenning i Sverige er kvinner, viser en fersk analyse fra Försäkringskassan.
Den typiske mottakeren av närståendepenning er en kvinne som har fylt 45 år, og som pleier en forelder
Närståendepenning er en kompensasjon til personer som må avstå fra å jobbe for å pleie et familiemedlem eller en annen nærstående som er alvorlig syk.
– Den typiske mottakeren av närståendepenning er en kvinne som har fylt 45 år, og som pleier en forelder. Halvparten av alle personer som får närståendepenning tilhører denne gruppen, sier analytiker Fanny Jatko i Försäkringskassan.
Bare 11 prosent av mottakerne av närståendepenning er under 35 år.
Som regel er det familiemedlemmer, vanligvis en gammel mor eller far, som trenger pleie, viser analysen fra Försäkringskassan. I noen tilfeller kan det imidlertid være andre som står en nær, for eksempel venner eller naboer. Tre av fire som pleies, er over 65 år. Halvparten er 75 år eller eldre.
I motsetning til i Norge, kan man i Sverige få penger om den man pleier, er på sykehus. Perioden man kan få penger er også lengre i Sverige og kan være på opptil 100 dager.
Pleiepenger i livets sluttfase Norge
Nav har en ordning med pleiepenger for nærstående i livets sluttfase, som skal kompensere for tapt arbeidsinntekt når man pleier familiemedlemmer eller andre alvorlig syke. Det er en forutsetning at den pleietrengende bor hjemme, enten i sitt eget hjem eller i hjemmet til den som søker om pleiepenger for 60 dager
I 2017 var det 873 kvinner og 352 menn som mottok pleiepenger fra Nav. Det betyr at 71 prosent av mottakerne var kvinner, og de fleste var godt voksne.
Blant kvinnene som mottok pleiepenger i fjor, var 398 mellom 30 og 50 år, 315 var mellom 50 og 60 år, og 125 var over 60. Bare 35 av kvinnene var under 30 år.
Her er lenke til ordningen :
Flere mottakere
Både i Sverige og i Norge øker antallet som mottar penger gjennom disse ordningene.
- I 1996 var det 6 500 personer som fikk närståendepenning i Sverige.
- I 2017 hadde tallet økt til 17 200.
Den norske ordningen med pleiepenger for nærstående i livets sluttfase ble innført i 1990 og ble utvidet i juli 2010. Da ble retten til slike pleiepenger utvidet fra 20 til inntil 60 dager, og siden den gang er antallet mottakere mer enn tredoblet.
- I 2010 var det 380 som mottok pleiepenger fra Nav.
- I 2017 var antallet økt til 1 225.
Økende belastning for pårørende
Leder for Pårørendealliansen, Anita Vatland, er ikke overrasket over at det er flere enn før som mottar pleiepenger. Hun ser det i sammenheng med en politikk som legger stadig større vekt på hjemmebasert omsorg.
"– Antall sykehjemsplasser har gått ned, og folk er lenger hjemme når de er syke. Den økte vekten på hjemmebasert omsorg stiller større krav til pårørende, påpeker hun.
De som mottar pleiepenger fra Nav, utgjør imidlertid bare en liten andel av dem som har omsorgsoppgaver for familiemedlemmer eller andre nærstående. I alt er det 800 000 som yter en innsats som pårørende i Norge, ifølge beregninger fra Pårørendealliansen. De fleste gjør dette arbeidet uten å få noen økonomisk kompensasjon.
Kjønnsroller
En pårørendeundersøkelse som Pårørendealliansen har gjennomført, viser at mesteparten av det ubetalte omsorgsarbeidet utføres av kvinner.
– At kvinner er i flertall blant dem som mottar pleiepenger, stemmer overens med vår undersøkelse. Undersøkelsen viser at den typiske pårørende er en yrkesaktiv kvinne mellom 40 og 60 år, forteller Vatland.
"Jeg tror man er raskere med å registrere og kontakte døtre enn sønner til eldre som er pleietrengende.
Tradisjonelle kjønnsrollemønstre kan være noe av forklaringen på at det meste av omsorgsarbeidet faller på kvinner. Noe kan også forklares med at det er flere kvinner enn menn som jobber i omsorgsyrker, og at de også tar omsorgsansvar på hjemmebane.
Anita Vatland tror også holdninger i det offentlige helse- og velferdsapparatet spiller inn.
– Jeg tror man er raskere med å registrere og kontakte døtre enn sønner til eldre som er pleietrengende.
Fører til sykefravær
At kvinner i langt større grad enn menn må kombinere jobb og omsorgsoppgaver har vært trukket fram som en av forklaringene på at kvinner har høyere sykefravær enn menn.
Pårørendeundersøkelsen støtter opp under denne antakelsen. Mange pårørende forteller at omsorgsoppgavene går ut over jobb og helse. Mange må gå fra heltid til deltid og noen må slutte helt å jobbe på grunn av omsorgsoppgavene.
"Så mange som seks av ti pårørende oppgir at de har brukt egenmelding eller sykmeldt seg på grunn av belastningen med oppgavene som pårørende.
Pårørendes situasjon bør med i en ny IA-avtale og i arbeidet med regjeringens inkluderingsdugnad.
Bør inn i IA-avtalen
– Det er alarmerende at de pårørende har så høyt fravær, sier Anita Vatland. Hun mener de pårørende er oversett i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv.
"– Pårørendes situasjon bør med i en ny IA-avtale og i arbeidet med regjeringens inkluderingsdugnad. Det er nødvendig med tiltak for å unngå at pårørende må redusere sin arbeidsdeltakelse eller at de faller helt ut av arbeidslivet.
Både myndigheter og arbeidsgivere bør være opptatt av å finne mer fleksible løsninger, mener Vatland. Hun påpeker at dagens situasjon påfører arbeidsgivere store utgifter.
– 16 prosent av pårørende oppgir at de har hatt sykefravær på under 16 dager. Dette er fravær som arbeidsgiveren betaler. Derfor bør arbeidsgivere være opptatt av å gjøre det mulig å stå i jobb når man har omsorgsoppgaver.
Trenger mer kunnskap
Også Försäkringskassan i Sverige er opptatt av at ansvar for å pleie syke kan øke faren for sykefravær.
At flere kvinner enn menn tar ut närståendepenning belyser den doble arbeidsbyrden til kvinner som pleier nærstående som er alvorlig syke, konstaterer Försäkringskassan i sin analyse av ordningen.
Tidligere studier viser at heltidsjobb sammen med ansvar for barn og hjem kan gi økt risiko for sykefravær, konstaterer Försäkringskassan og etterlyser mer kunnskap om konsekvensene av å få ansvar for å pleie gamle foreldre eller andre nærstående.
«I framtidige studier er det behov for å undersøke risikofaktorer for yrkesaktive som i lengre tid pleier en nærstående som er alvorlig syk», påpeker Försäkringskassan i sin analyse.
Artikkelen er skrevet av Øivind Fjeldstad og stod først på trykk på Velferd sine sider 19 oktober:
https://velferd.no/arbeidsliv/2018/menn-overlater-omsorgsoppgaver-til-kvinner