Det har i høst (igjen) gått debatt om at småbarnsforeldre er i tidsklemme og må få tilpasninger på jobb. Noen ergrer seg over at de må gå tidlig, andre sier det er bare å tilpasse seg, fordi de gjør en viktig omsorgsjobb.

Det er vi enige i, men det er ikke bare de som har tidsklemme! Den «nye tidsklemma» kan skje flere av oss som er i jobb og får syke og eldre som vi skal hjelpe så godt vi kan samtidig.  Dette må  arbeidslivets parter ta innover seg og vi fikk en kommentar om dette i Aftenposten :

«Jeg må nesten gå nå. Jeg må hente på dagaktivitetstilbudet»

Livet går i faser, vi lever lenger og skal jobbe lenger. Som arbeidstagere har mange av oss hatt ansvar for småbarn. Det er en velregulert verden og de fleste klarer denne tidsklemma kombinert med jobben, når både arbeidsgivere og ansatte er på lag. Nå må vi se på «den nye tidsklemma».

Tiden er inne for å rette fokus på ansatte med omsorgsoppgaver for syke og eldre! Det vil gjelde rundt to av hver tiende ansatt.

Å hente på dagaktivitetstilbud vil bli normalt for mange. For disse vil lunsjpraten i fremtiden dreie seg om hjelpemidler og rullatorer fremfor barnevogner og barnehagemat. Vi håper da at Tove Selnes i Storebrand og de som er ledende i HR-miljøet i Norge er med og ser på tidskonto, fleksibilitet, IA-avtalen og mer. Disse arbeidstagerne bør også ha anerkjennelse fra arbeidsgiverne og kolleger, og arbeidslivet bør legges til rette for denne gruppen like mye som for småbarnsforeldrene.

Omsorg er omsorg. Astrid Dyson, som skrev debattinnlegg om fraværende kolleger og arbeidstagere, vil møte ansatte som må hente sine nære og kjære, enten det er fra barnehagen eller hjem fra dagaktivitet. Sånn er (arbeids) livet, og vi må bare forberede oss på det!

Anita Vatland, leder Pårørendealliansen

 

Her er lenke til innlegget i Aftenposten Meninger 30.10.18

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/p625eX/Kort-sagt_-tirsdag_-30-oktober?fbclid=IwAR0LXn6y_aog0O9i50o6T_28CKsQbCCOPUsjw7P4KZgWnixM7myvTjabo8I