Ny Pleiepengeordning har blitt et økonomisk stigespill

Ny Pleiepengeordning har blitt et økonomisk stigespill

publisert i Nyheter, Omsorg, Politikk | 0

 

Den nye pleiepengeordningen innebærer en utvidelse av målgruppen for pleiepenger i forhold til dagens regelverk hvor det ikke lenger skal stilles krav til alvorlig sykdom. Mange familier med syke barn vil med den nye pleiepengeordningen komme inn i denne og få et «hopp oppover». 2 paragrafer har blitt slått sammen til en. Man kommer seg bort fra skjønn og får klarere tolkning. Dette er bra og skal gjelde for rundt 9000 familier mot før rundt 5000.

Ikke bedre for alle

«Aldri så godt at det ikke er galt for noe», for å omskrive et ordtak. Flere kommer med «i spillet» og vil klare seg fint med den nye ordningen, men noen vil havne på rød rute og ramle ned i økonomisk utsikkerhet.

Den nye loven setter et øvre tak på 1300 dager som tilsvarer fem år, i motsetning til tidligere hvor det ikke var noen tidsbegrensning. Flere grupper har markert at dette vil ramme dem. Hvis barnet ditt med en varig sykdom fortsatt trenger pleie etter 1300 dager «ramler du ned stigen». Det samme skjer hvis det er sykdom med tilbakefall som for eksempel ulike kreftformer hos barn. Vi har altså fått en bedre ordning for mange, men verre for noen.

Kommunene får strengere krav men dette møtes med skepsis

Det vises til at for de som trenger mer enn 1300 dager skal kommunene stille opp med omsorgsstønad kombinert med hjelpestønad og et forsterket tilbud om avlastning og hjelp som inntrer ved loven om Økt pårørendestøtte fra 1.oktober. Mistro til kommunenes plutselige evne til å gi økt pårørendestøtte er dessverre veldig forståelig. Denne gruppen foreldre har nok svært ulike erfaringer med kommunal støtte og noen flytter til eller fra kommuner som de henholdsvis opplever som gode eller dårlige for deres situasjon. Vi tror at dette er en medvirkende årsak til at mange foreldres uro. Altfor mange har ikke opplevd kommunen og andre som en medspiller, snarere en motpart!

Kompetansen hos foreldrene til sine barns diagnoser og tilstander er for mange langt over det helsepersonell har. Disse foreldrene driver opplæring av helsepersonell i tolkning av barnas tilstand ut fra manglende språk og symptomer. Foreldrene er eksperter på hvordan barna har det. Med dagens turnover på helsepersonell så frykter foreldrene en konstant opplæringssituasjon og økt risiko for feil. Ikke så lett å gå trygt tilbake i arbeid når dette er tilfellet og stadig nye ansatte skal ivareta barnet.

Økonomiske begrunnelser henger ikke sammen

«Ut fra samfunnsøkonomiske hensyn, blant annet som følge av at utvidelsen fører til en reduksjon i antall yrkesaktive, er det derfor nødvendig å sette noen rammer på kompensasjonsnivå og lengde på ytelsen». Dette var noe av begrunnelsen for endringer. Foreldrene til disse syke barna er som andre unge voksne, de har kanskje studielån og andre lån og har etablert seg som en familie. Noen er også enslige og har 1 inntekt. Så har de altså fått sykt barn og livet blir annerledes. Til nå har beløpet utbetalt for pleiepenger vært på rundt 500 millioner kroner. Med utvidelsen regne man med at det vil bli rundt 900 millioner.

Samtidig utbetaler vi over 1,4 milliarder i kontantstøtte  og utvidet nylig beløpet per måned fra 1 august. Alle bør se at her er det noen begrunnelser som ikke henger sammen hvis mål om økt arbeidsdeltakelse er parameter.

Må revurderes

Ut fra at så mange opplever stor uforutsigbarhet og redsel for hva som skal skje må denne saken nå tas opp på nytt for de som kommer til å bruke opp 1300 dager. Vi bør være i stand til å gi dem som kommer over tidskontonivå en økonomisk trygghet. Intensjonen bak lovendringen var å få foreldre tilbake i arbeid etter at pleieperioden er over, noe som skaper forutsigbarhet for fremtiden. Forskning viser at mange som er i en pleieperiode over flere år kan miste tilhørighet til arbeidsmarkedet og får selv dårligere helse, økonomi og på sikt pensjonspoeng. Sånn som dette nå er løst tror vi at disse vil falle over i sykefravær, AAP og ramle ut av arbeidsmarkedet helt. Der er det fra før altfor mange pårørende som befinner seg, som vi så av Pårørendeundersøkelsen 2016.

La det derfor være vilje og raushet nok til å se på nytt på hva som kan gjøres for de 400-500 familier i denne situasjonen! 

Dette er nok et signal på at vi har behov for å se over, endre og modernisere alle støtteordninger til pårørende og familier som pleier sine syke og eldre. Det må gjøres helhetlig i en Nasjonal strategi for pårørende og familieomsorg, og ikke gjøres brikke for brikke!

 

Anita Vatland, styreleder og Anne-Grethe Terjesen, nestleder

Pårørendealliansen

 

Andre kilder i saken:

http://journalen.hioa.no/2017/04/mindre-til-de-som-trenger-det-mest

Ny pleiepengeordning finner du her:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/flere-far-pleiepenger/id2571240/

Pårørendeundersøkelsen 2016

https://parorendealliansen.no/2017/parorendeundersokelsen-2016-resultater-raske-fakta/

Legg igjen et svar